Denne fargesprakende trikoloren ble resultatet av mine forsøk med kaldfarging med grønt kvist og kvas fra naturen. Fra venstre bjørk (som jeg skrev om i forrige innlegg), rogn og gran - dandert på et hespe av ufarget garn, for at fargeprakten virkelig skal komme til sin rett.
Det ble ikke mye å hoppe i taket over akkurat. Man må virkelig konsentrere seg for å se at det er noe farge her i det hele tatt.
Summa summarum: Kaldfarging gir - med få unntak - lyse pasteller. Jeg vil tippe at den kalde sommeren med kjølige netter og lite sol også har en finger med i spillet her.
Vi tar en nærmere titt:
Fargeforsøk 2: ROGNEBLADER
Jeg gjorde med rogna som med bjørka. Den stod også tre uker i juli.
Eneste forskjellen var at det luktet skikkelig råttent av rogna etter tre uker.
Garnet ligger i midten på det øverste bildet.
Det skulle blitt gult, sto det i boka. Og det kan man vel nesten si at det ble - om man legger godviljen til. Så lysegult at det nesten ikke synes. NESTEN INGENTING kaller vi denne stillferdige fargen, som også står i fare for å bli overfarget med noe mer spennende. Terningkast 2 her også.
Men - med litt mer sol og varme innbiller jeg meg at dette kunne ha blitt til noe. Kanskje verdt et nytt forsøk neste år, men litt tidligere i sesongen?
Fargeforsøk 3: GRANSKUDD
Grana stod også i tre uker. Den skulle bli vakkert lysegrønn, stod det i boka. Det ble den i grunnen ikke. Grana ligger til høyre på øverste bildet. Akk ja, sann. Garnet må hete BOMSKUDD - terningkast 1.
Temmelig nedslående så langt, altså. Men Annepålandet gir ikke opp. Som jeg skrev i forrige innlegg, hadde jeg syv krukker på gang i juli. Dette var de tre grønne. Resten kommer i neste innlegg. Det gikk bedre etter hvert, nemlig.
Ha en fin og fargerik søndag!