Det går en fargebølge over landet. Det er ikke godt å si hva det skyldes - nostalgi kanskje? Uansett, i sommer har jeg skaffet meg to nye bøker:
![]()
Den til venstre, Plantefarging av Eva Lutnæs, har jeg kost meg med i sommer. Det er virkelig en fin bok - koselig og inspirerende på samme tid. Den andre har jeg ikke fordypet meg i enda, men jeg gleder meg til å studere den nærmere utover høsten. Jeg må nok skaffe meg mer erfaring på baken før jeg begir meg uti vaidens spennende verden.
Da denne bloggen var ganske ny, i 2009, farget jeg garn for aller første gang. Jeg hadde lest en artikkel i et amerikansk blad om farging av garn med ting og tang du hadde i kjøkkenskapet. Det var morsomt - men det sto ingen ting om lysekthet, beising og andre vesentlige ting. Men gøy var det. Jeg bestemte meg for å farge mer.
Her er forresten alt jeg skrev om farging den gangen - med diverse matvarer, KoolAid og konditorfarge.
Men tiden flyr jo så fort nutildags - det skulle gå seks år før jeg prøvde farging igjen. Og nå har jeg altså fått meg en ny hobby - nemlig garnfarging. Det er så spennende - det er botanikk, kjemi og magi i skjønneste forening. Og kanskje litt hekseri? Muligens, det gjenstår å utforske.
Jeg bestemte meg for å prøve kaldfarging først.
Og det foregår omtrent sånn:
Man tager et Norges-glass, plukker litt kvist og kvas, stapper det opp i glasset sammen med litt garn, fyller opp med vann, og setter det ut i sola en tre ukers tid. Så skal sola/varmen sette igang en gjæringsprosess oppi glasset, og garnet tar fargen til seg. Null kjemikalier, renslig og greit.
Merete / Monstermønster har blitt bitt av samme basillen som meg og har blogget om det her. Nå er jeg spent på om hun får samme resultater som meg. Litt erfaringsutveksling er ikke å forakte.
Jeg begynte med skogens kvist og kvas - bjørk, rogn og gran.
Fra matskapet prøvde jeg gurkemeie og te.
Og fra fryserens dyp blåbær og solbær - her skal intet være uprøvd.
Fargeforsøk 1 - BJØRKELØV
![]()
Bjørkeløv skulle gi beige til brunt garn. Det er mulig det er snakk om vårens første skudd her, det sto det ikke noe om i boka. Men jeg plukket i hvert fall de nyeste og friskeste bladene jeg fant tidlig i juli.
![]()
Grønt og fint - jeg hadde store forhåpninger til bjørka.
![]()
Så stappet jeg det i oppi glasset, sammen med ubleket ullgarn og vann. Og så stod det der i tre uker. Jeg fylte på med friskt vann og ristet litt på glasset i ny og ne.
![]()
Da jeg dro på sommerferie, ble glassene satt ut på legd for at de ikke skulle gå tørre. Det gikk bra. Det så fortsatt lovende ut.
![]()
Da vi kom hjem fra ferie, så det sånn ut. Bjørka hadde liksom mistet piffen, men garnet hadde tatt lite farge. Og det luktet fortsatt friskt av bjørkeløv i krukka.
Mulige feilkilder: (1) Det var ikke sol, og (2) det var ikke varmt heller, vannet var iskaldt og kan det bli noen gjæring da, mon tro?? Ikke vet jeg, jeg er bare en glad amatør. Men gjærer det, skal det vel lukte noe?
Uansett, det hadde gått tre uker og noen av de andre krukkene begynte å lukte faretruende råttent, så jeg tok opp og skylte garnet. Beige til brunt garn, sto det i boka, veeeldig lyst gulbeige ble resultatet hos meg. Neste så det ikke var bryderiet verdt. Terningkast 2.
Og siden alle garn med respekt for seg selv må ha et navn, ble dette hetende "Løvsprett". Løvsprett står i fare for å bli overfarget til noe mer spennende i neste runde.
Mer i neste innlegg. Nå er det natta her.
Ha en fin søndag!
Den til venstre, Plantefarging av Eva Lutnæs, har jeg kost meg med i sommer. Det er virkelig en fin bok - koselig og inspirerende på samme tid. Den andre har jeg ikke fordypet meg i enda, men jeg gleder meg til å studere den nærmere utover høsten. Jeg må nok skaffe meg mer erfaring på baken før jeg begir meg uti vaidens spennende verden.
Da denne bloggen var ganske ny, i 2009, farget jeg garn for aller første gang. Jeg hadde lest en artikkel i et amerikansk blad om farging av garn med ting og tang du hadde i kjøkkenskapet. Det var morsomt - men det sto ingen ting om lysekthet, beising og andre vesentlige ting. Men gøy var det. Jeg bestemte meg for å farge mer.
Her er forresten alt jeg skrev om farging den gangen - med diverse matvarer, KoolAid og konditorfarge.
Men tiden flyr jo så fort nutildags - det skulle gå seks år før jeg prøvde farging igjen. Og nå har jeg altså fått meg en ny hobby - nemlig garnfarging. Det er så spennende - det er botanikk, kjemi og magi i skjønneste forening. Og kanskje litt hekseri? Muligens, det gjenstår å utforske.
Jeg bestemte meg for å prøve kaldfarging først.
Og det foregår omtrent sånn:
Man tager et Norges-glass, plukker litt kvist og kvas, stapper det opp i glasset sammen med litt garn, fyller opp med vann, og setter det ut i sola en tre ukers tid. Så skal sola/varmen sette igang en gjæringsprosess oppi glasset, og garnet tar fargen til seg. Null kjemikalier, renslig og greit.
Merete / Monstermønster har blitt bitt av samme basillen som meg og har blogget om det her. Nå er jeg spent på om hun får samme resultater som meg. Litt erfaringsutveksling er ikke å forakte.
Jeg begynte med skogens kvist og kvas - bjørk, rogn og gran.
Fra matskapet prøvde jeg gurkemeie og te.
Og fra fryserens dyp blåbær og solbær - her skal intet være uprøvd.
Fargeforsøk 1 - BJØRKELØV
Bjørkeløv skulle gi beige til brunt garn. Det er mulig det er snakk om vårens første skudd her, det sto det ikke noe om i boka. Men jeg plukket i hvert fall de nyeste og friskeste bladene jeg fant tidlig i juli.
Grønt og fint - jeg hadde store forhåpninger til bjørka.
Så stappet jeg det i oppi glasset, sammen med ubleket ullgarn og vann. Og så stod det der i tre uker. Jeg fylte på med friskt vann og ristet litt på glasset i ny og ne.
Da jeg dro på sommerferie, ble glassene satt ut på legd for at de ikke skulle gå tørre. Det gikk bra. Det så fortsatt lovende ut.
Da vi kom hjem fra ferie, så det sånn ut. Bjørka hadde liksom mistet piffen, men garnet hadde tatt lite farge. Og det luktet fortsatt friskt av bjørkeløv i krukka.
Mulige feilkilder: (1) Det var ikke sol, og (2) det var ikke varmt heller, vannet var iskaldt og kan det bli noen gjæring da, mon tro?? Ikke vet jeg, jeg er bare en glad amatør. Men gjærer det, skal det vel lukte noe?
Uansett, det hadde gått tre uker og noen av de andre krukkene begynte å lukte faretruende råttent, så jeg tok opp og skylte garnet. Beige til brunt garn, sto det i boka, veeeldig lyst gulbeige ble resultatet hos meg. Neste så det ikke var bryderiet verdt. Terningkast 2.
Og siden alle garn med respekt for seg selv må ha et navn, ble dette hetende "Løvsprett". Løvsprett står i fare for å bli overfarget til noe mer spennende i neste runde.
Mer i neste innlegg. Nå er det natta her.
Ha en fin søndag!