Fargerikt...

Fargeforsøket mitt med kaldfarging av garn bestod av
- tre grønne - bjørk, rogn og gran,
- to bær - blåbær og solbær, og
- to fra kjøkkenskapet - te og gurkemeie.

Og sånn gikk det:

Nyfarget garn i solnedgang. Det ble jo ikke så hakkandes gæli - om vi ser bort fra at halvparten forble nesten hvite. Men til gjengjeld ble jo den andre halvparten ganske bra :-)



De tre grønne har jeg omtalt før (se linkene under det første bildet). Det er de hvite nøstene her. Lite farge - men fine naturopplevelser. Her kommer resten:


Fargeforsøk 4: GURKEMEIE


Det gullgule garnet er farget med gurkemeie. Det kan vel ikke akkurat kalles plantefarging, men gurkemeie er jo faktisk en plante, i ingefærfamilien. Googler du gurkemeie, får du opp massevis av artige artikler om alle dens fantastiske egenskaper. Og en av dem er altså at det gir en vakker gulfarge.

Et krydderglass gurkemeie fra matbutikken oppi krukka, sammen med vann og garn, tre uker senere er garnet fagert gult. Ensfarget, men litt sjarmerende og livlig ujevnt.

Enklere kan det nesten ikke bli. Jeg har farget med gurkemeie før også, med varme. Den gangen ble garnet okergult. Det ble fint, det også.

Denne vil jeg gjenta. Fargen heter selvfølgelig GURKEMEIE. Terningkast 5.


Fargeforsøk 5: TE


Det lysegule garnet er farget med te. Alle vet jo at te setter flekker som aldri går av, så det måtte testes på garn. En boks løsvekts Twinings Lady Grey som hadde gått ut på dato oppi krukka med garn og vann. Det ble en helt grei, men litt kjedelig, lysegul farge.

Den må jo hete LADY GREY, terningkast 3.


Fargeforsøk 6: BLÅBÆR


Jeg har farget med blåbær før, på tradisjonelt vis - i en gryte over varme. Den gangen brukte jeg blåbærsaft fra fryseren - man tar hva man har. Denne gangen fant jeg en halvkilo omtrent med hele årgangsblåbær der nede i fryserens dyp. Dette var et par uker før blåbærsesongen startet - ellers skulle jeg selvsagt brukt nyplukket bær. Kanskje resultatet hadde blitt annerledes da?

Jeg knuste bærene først, og så ned i krukka sammen med garn og vann. Jeg hadde håpet på friskt lilla. Det ble det ikke, men fargen ble fin, den - en slags dyp gammelrosa / dempet grålilla. BARE BLÅBÆR kaller vi den, og gir terningkast 4.

Blåbær er visst ikke så lysekte, leste et sted. Men jeg har ikke tenkt å veve veggtepper for evigheten, jeg skal bare strikke votter for norsk mørketid - det blir lite sol på dem. Så jeg krysser fingre og håper fargen varer minst like lenge som vottene.


Fargeforsøk 7: SOLBÆRSAFT


Da jeg stod på hodet i fryseboksen på jakt etter blåbær, dukket det opp en flaske solbærsaft av edel årgang. Det måtte testes. Med sukker i og det hele.

Og hva skjer når sukker får stå og putre i solveggen? Det begynner å gjære, selvfølgelig. Dette ble solbærvin. Jeg kunne silt fra garnet og tatt meg en hikkas. Men jeg holdt meg i skinnet.

Men fargen ble fin, den. Når pastellrosa kalles babyrosa, må vel solbærvinrosa kunne bli voksenrosa? SOLBÆRVIN er et passende navn, terningkast 4.



Konklusjon: Kaldfarging er lettvint og spennende, men resultatet blir - med unntak av gurkemeie - bare lyse pasteller. Skal det bli mer fart i sakene, må det varme til. Så det blir neste forsøk. Følg med - for det er nå det begynner å bli spennende!