Jeg vokste opp på 60-tallet, da teak var supermoderne i de tusen hjem. Møblene var ofte små og lette og nette, helt annerledes enn tidligere tiders litt tyngre design. Dette var noe helt nytt - ikke rart at det slo an.
Vi hadde ikke teakmøbler hjemme hos oss, men vi hadde mange småtterier - serveringsbrett i teak, smørebrikker i teak, en liten bolle i teak, nøtteknekkere med teakskaft, et lite stativ med fruktkniver i teak, lysestaker i teak, salt- og pepperbøsse i teak... Og så videre. Ja, sånn var det på 60-tallet. Teak var fortsatt stuerent, og pussing med teakolje hørte hørte husmoderens hverdag til.
![]()
Jeg var et barn som la merke til alt. Jeg husker alle disse småtteriene i detalj, det er gode minner.
Nylig fikk jeg noen lysestaker av mor og far, de lå innerst i skapet og hadde ligget der lenge. Fine, lave lysestaker - sånne som ikke ødelegger utsikten over spisebordet. Jeg husker dem godt. De har små hull, og vi brukte sånne høye, tynne lys i dem - det var elegant og litt høytidelig, vi brukte dem ikke til hverdags.
![]()
Nå bar de preg av at de hadde ligget lenge i skapet, så da var det bare å brette opp husmorermene og ta frem pussesakene. Jeg er ingen pussedame - det blir ikke pusset så mye her hos meg, så de hadde godt av å få luftet seg litt.
![]()
Både teaken og messingen hadde godt av å få pusset seg litt. Her er jeg halvferdig - den til venstre er ferdig oppusset.
![]()
Vi hadde ikke teakmøbler hjemme hos oss, men vi hadde mange småtterier - serveringsbrett i teak, smørebrikker i teak, en liten bolle i teak, nøtteknekkere med teakskaft, et lite stativ med fruktkniver i teak, lysestaker i teak, salt- og pepperbøsse i teak... Og så videre. Ja, sånn var det på 60-tallet. Teak var fortsatt stuerent, og pussing med teakolje hørte hørte husmoderens hverdag til.
Jeg var et barn som la merke til alt. Jeg husker alle disse småtteriene i detalj, det er gode minner.
Nylig fikk jeg noen lysestaker av mor og far, de lå innerst i skapet og hadde ligget der lenge. Fine, lave lysestaker - sånne som ikke ødelegger utsikten over spisebordet. Jeg husker dem godt. De har små hull, og vi brukte sånne høye, tynne lys i dem - det var elegant og litt høytidelig, vi brukte dem ikke til hverdags.
Nå bar de preg av at de hadde ligget lenge i skapet, så da var det bare å brette opp husmorermene og ta frem pussesakene. Jeg er ingen pussedame - det blir ikke pusset så mye her hos meg, så de hadde godt av å få luftet seg litt.
Både teaken og messingen hadde godt av å få pusset seg litt. Her er jeg halvferdig - den til venstre er ferdig oppusset.
Og vips, gode som nye! Teakbordet de står på, fant jeg i en bruktbutikk for en slikk og ingenting for noen år siden. Det er et utmerket, lite sidebord på tre ben., akkurat passe til avisen, lesebrillene og mobilen. Og to små, nette lysestaker.
Men her slutter idyllen. For jeg har jo ingen lys å sette i stakene!!? I de gode gamle dager fikk man kjøpt noe som het "blomsterlys". Det var lys som var like tynne som juletrelys, men like høye som vanlige lys, sånn 25 cm omtrent, og smalnet elegant oppover. De kom i 2-pack, husker jeg, og hadde veldig lett for å brekke. De ble ofte brukt i blomsterdekorasjoner - det var vel derfor de het "blomsterlys", tenker jeg (grei logikk). Men nå fins de ikke mer - jeg har vært innom utallige blomsterbutikker, interiørbutikker og velassorterte matbutikker - men null blomsterlys å se. Husker du disse? Har du sett noe sånt i det siste? Hjelp!
Nei, jeg får nok brenne litt på kalenderlyset mitt i stedet. Ingen jul uten kalenderlys! Én strek pr dag - så kommer ikke jula så brått på kjerringa. Ha en lysende fin dag!