Måtte hekle litt også, jeg. Det er ellers sånt som jeg helst bedriver om sommeren, men ingen regel uten unntak. Vi har pusset opp i gangen, og trenger en duk til kommoden.
![]()
Her er den spede begynnelsen. Fargene matcher den nye rya fra Pappelina. Jeg ville antakelig aldri kommet på å blande disse fargene helt av meg selv, jeg går som oftest for tradisjonelle fargekombinasjoner eller ton-i-ton. Det er bra med litt frisk inspirasjon utenfra i ny og ne!
Nå er jeg egentlig ikke noen stor fan av å ha duker oppå kommoder - det er litt tantete, syns jeg. Men i gangen, der vi tramper inn, slenger vi fra oss nøkler og våte votter og det som verre er på kommoden, så der er det praktisk med et bordteppe så kommoden holder seg sånn noenlunde pen.
Dette er et risiko-prosjekt - hekleprosjektene mine blir jo aldri ferdige. Teppet fra i sommer, for eksempel, som jeg begynte på i 2011, er lagt på is. Til neste sommer. Og kanskje neste derigjen.
Men jeg er evig optimist - for jeg har jo faktisk fått ferdig et hekleprosjekt en gang - nemlig hageteppet mitt, som tok en seks-syv år å få ferdig. Men det ble ferdig! Det er håp!
![]()
Dagens julekurv matcher kommodeduken. Litt stil må det tross alt være her på bloggen! Det kunne vært på sin plass med et lussekatthjerte nå som Luciadagen nærmer seg med stormskritt, men jeg fant ingen mal til det. Jeg kunne selvfølgelig ha konstruert en selv, men da måtte jeg ha skrudd på hjernen, og det ble for slitsomt. Så da ble det kringlehjerte da. Malen fant jeg i en bok fra biblioteket. Og jfr forrige innlegg, det om glanspapir - her fikk jeg brukt opp litt av det gule. Gult som i safran, i disse lussekatt-tider.
Visste du forresten at safran er et av verdens dyreste krydder? Det består av de tørkede arrene fra safrankrokusen. Til en kilo safan trengs 70 000 krokuser, eller 150 000 - 200 000 arr, som må plukkes og renses for hånd. Iran er den største safranprodusenten. "Ingen ting forfalskes så meget som safran", skrev Plinius (en gammel romer) rundt år 70 e. Kr. For slik forfalskning var det strenge straffer.
Fra gammelt av var safran brukt i medisin, parfymeproduksjon og til farging av stoff (og garn, kanskje?). Det inneholder massevis av fantastiske stoffer, og kan motvirke kreft, depresjon, høyt kolesterol, leddgikt, makula og artrose, for å nevne noen. I store doser kan safran være giftig. Men den sjansen er minimal - safran koster nemlig rundt 35 000 kroner pr kilo! De bittesmå posene vi får kjøpt i matbutikken nå i lussekatt-tida, inneholder bare 0,5 gram. Da Dattera var i Istanbul i sommer, kjøpte hun med et glass med safranarr til oss. For å være sikker på at du får ekte vare i utlandet, er det best å kjøpe de tørkede arrene. Kjøper du malt safran, kan du ikke være sikker på kvaliteten. Safran er holdbart i omtrent tre år, og skal lagres i romtemperatur. Til lussekattene kan du knuse arrene i en morter sammen med litt sukker.
Da er det bare å bla frem lussekatt-oppskriften. Ha en flott dag!
Her er den spede begynnelsen. Fargene matcher den nye rya fra Pappelina. Jeg ville antakelig aldri kommet på å blande disse fargene helt av meg selv, jeg går som oftest for tradisjonelle fargekombinasjoner eller ton-i-ton. Det er bra med litt frisk inspirasjon utenfra i ny og ne!
Nå er jeg egentlig ikke noen stor fan av å ha duker oppå kommoder - det er litt tantete, syns jeg. Men i gangen, der vi tramper inn, slenger vi fra oss nøkler og våte votter og det som verre er på kommoden, så der er det praktisk med et bordteppe så kommoden holder seg sånn noenlunde pen.
Dette er et risiko-prosjekt - hekleprosjektene mine blir jo aldri ferdige. Teppet fra i sommer, for eksempel, som jeg begynte på i 2011, er lagt på is. Til neste sommer. Og kanskje neste derigjen.
Men jeg er evig optimist - for jeg har jo faktisk fått ferdig et hekleprosjekt en gang - nemlig hageteppet mitt, som tok en seks-syv år å få ferdig. Men det ble ferdig! Det er håp!
Dagens julekurv matcher kommodeduken. Litt stil må det tross alt være her på bloggen! Det kunne vært på sin plass med et lussekatthjerte nå som Luciadagen nærmer seg med stormskritt, men jeg fant ingen mal til det. Jeg kunne selvfølgelig ha konstruert en selv, men da måtte jeg ha skrudd på hjernen, og det ble for slitsomt. Så da ble det kringlehjerte da. Malen fant jeg i en bok fra biblioteket. Og jfr forrige innlegg, det om glanspapir - her fikk jeg brukt opp litt av det gule. Gult som i safran, i disse lussekatt-tider.
Visste du forresten at safran er et av verdens dyreste krydder? Det består av de tørkede arrene fra safrankrokusen. Til en kilo safan trengs 70 000 krokuser, eller 150 000 - 200 000 arr, som må plukkes og renses for hånd. Iran er den største safranprodusenten. "Ingen ting forfalskes så meget som safran", skrev Plinius (en gammel romer) rundt år 70 e. Kr. For slik forfalskning var det strenge straffer.
Fra gammelt av var safran brukt i medisin, parfymeproduksjon og til farging av stoff (og garn, kanskje?). Det inneholder massevis av fantastiske stoffer, og kan motvirke kreft, depresjon, høyt kolesterol, leddgikt, makula og artrose, for å nevne noen. I store doser kan safran være giftig. Men den sjansen er minimal - safran koster nemlig rundt 35 000 kroner pr kilo! De bittesmå posene vi får kjøpt i matbutikken nå i lussekatt-tida, inneholder bare 0,5 gram. Da Dattera var i Istanbul i sommer, kjøpte hun med et glass med safranarr til oss. For å være sikker på at du får ekte vare i utlandet, er det best å kjøpe de tørkede arrene. Kjøper du malt safran, kan du ikke være sikker på kvaliteten. Safran er holdbart i omtrent tre år, og skal lagres i romtemperatur. Til lussekattene kan du knuse arrene i en morter sammen med litt sukker.
Da er det bare å bla frem lussekatt-oppskriften. Ha en flott dag!