Farget litt mer, jeg, mens jeg først var i gang. Januar var en god fargemåned.
Når man farger med planter fra norsk natur, blir det mest brunt, gult og beige. Det finnes hederlige unntak, men det blir mye brunt, gult og beige. Det er fine farger, det, men noen ganger vil man jo ha litt mer farge! Da må man jukse og bruke "kjøpefarger". Og det var det jeg gjorde her.
Jeg hadde nettopp lest at årets interiørfarge var oker, så da ble jeg inspirert og ville farge oker. (Siden har jeg lest at årets interiørfarge er rosa, så de blir visst ikke helt enige i år, trendbransjen...).
Men oker altså. Gurkemeie gir gult, Gurkemeie er en urt, så det er plantefarge god som noen, selv om det føles som litt juks å kjøpe farger i stedet for å plukke dem selv i naturen. Men pytt pytt. Gurkemeie er dessuten veldig sunt, og betennelseshemmende, visste du det? En meget interessant urt, med andre ord.
Jeg brukte et glass gurkemeie-pulver til 17 kroner fra krydderhylla i butikken. Hev oppi litt kaffe også, for å få det mer mot brunt. Jeg brukte gruten fra presskanna, siden den sto strategisk plassert på kjøkkenbenken. Dette brygget kokte jeg så en times tid før jeg hadde garnet oppi.
NB: Garnet må bløtlegges før farging, og suppa må kjøles ned, så garn og fargesuppe har sånn cirka samme temperatur. Det er ull, vettu.
Jeg har farget mest på Hifas Ask, ettersom det er et garn som tåler fargingen godt. Selv om jeg bruker termometer og følger med sånn noenlunde, hender det at suppa kommer i kok, og ull skal jo helst ikke koke da. Men det skjer jo uhell - og det har gått helt fint med Ask-garnet. Hittil, i hvert fall - knock on wood.
En time i suppa på 90 grader - da ble det sånn, etter at jeg hadde fått ristet ut kaffegruten:
Vakkert, intenst gult - jeg ble kjempefornøyd! Nå sies det riktignok at gurkemeie ikke er lysekte, så jeg må nok regne med at det blekner litt med tiden, greit nok det.
Det var mye farge igjen i suppa - så resten av historien får du i morgen. Ha en fin dag!
