2015 var året da jeg lærte meg å plantefarge garn. Jeg prøvde kaldfarging først, fordi det var enklest og ikke krevde noe komplisert utstyr eller kjemikalier. Jeg har fortalt om det her og her og her.
Kvist og kvas fra norsk natur ga ikke de helt store pang-fargene med kaldfargings-metoden, viste det seg, så jeg gikk over til å farge i gryte på tradisjonelt vis. Men først et siste forsøk med kald-farging - for med reinfann måtte det jo bli bra, tenkte jeg - den er jo så fargerik og gul og fin.
Så her er årets siste kald-forsøk:
![]()
Det vokste reinfann i grøftene og overalt her jeg bor, det var bare å plukke alt det hjertet måtte begjære. Skikkelig knallfin farge - full av håp.
![]()
Stappet det i et glass, sammen med garn og vann. Så var det bare å vente og håpe det beste.
Det skulle stå ute i sol og varme i et par uker eller mer. Nå var det ikke så mye sol og varme i sommer, men det kom seg etter hvert, så litt sol ble det jo på glasset. Jeg ristet litt på det i ny og ned, godsnakket litt med det og fylte på vann. Etter hvert begynte det å lukte ganske vondt, men det hører visst med til moroa. (Etter hvert har jeg dessuen lært at det finnes metoder som lukter adskillig verre enn dette - men det har jeg til gode å prøve enda).
![]()
Jeg hadde trodd at det skulle bli gult. Det ble det ikke. Det ble vel mer en slags beige, som hudfarge omtrent. Hva kan det brukes til da tro? Strikke dukker?
![]()
Noen steder hadde garnet blitt liggende litt over vann, sammen med litt kvist og kvas. Det så nesten litt råttent ut, og ble misfarget. Ikke særlig pent, og det gikk ikke av i vask.
Jaja. Setter det på kontoen for interessante erfaringer. Skulle jeg plutselig - mot formodning - få en strikkedukke-raptus, vet jeg i hvert fall hvordan man lager hudfarget garn.
Ikke alt blir like vellykket - men interessant er det! Jeg har i hvert fall lært litt om kaldfarging, og gyver nok løs på nye fargeemner neste vår. Tradisjonell farging i gryte gikk atskillig bedre, heldigvis. Det må jeg blogge mer om en annen gang.
Ha en fin og fargerik førjulshelg!
Kvist og kvas fra norsk natur ga ikke de helt store pang-fargene med kaldfargings-metoden, viste det seg, så jeg gikk over til å farge i gryte på tradisjonelt vis. Men først et siste forsøk med kald-farging - for med reinfann måtte det jo bli bra, tenkte jeg - den er jo så fargerik og gul og fin.
Så her er årets siste kald-forsøk:
Det vokste reinfann i grøftene og overalt her jeg bor, det var bare å plukke alt det hjertet måtte begjære. Skikkelig knallfin farge - full av håp.
Stappet det i et glass, sammen med garn og vann. Så var det bare å vente og håpe det beste.
Det skulle stå ute i sol og varme i et par uker eller mer. Nå var det ikke så mye sol og varme i sommer, men det kom seg etter hvert, så litt sol ble det jo på glasset. Jeg ristet litt på det i ny og ned, godsnakket litt med det og fylte på vann. Etter hvert begynte det å lukte ganske vondt, men det hører visst med til moroa. (Etter hvert har jeg dessuen lært at det finnes metoder som lukter adskillig verre enn dette - men det har jeg til gode å prøve enda).
Jeg hadde trodd at det skulle bli gult. Det ble det ikke. Det ble vel mer en slags beige, som hudfarge omtrent. Hva kan det brukes til da tro? Strikke dukker?
Noen steder hadde garnet blitt liggende litt over vann, sammen med litt kvist og kvas. Det så nesten litt råttent ut, og ble misfarget. Ikke særlig pent, og det gikk ikke av i vask.
Jaja. Setter det på kontoen for interessante erfaringer. Skulle jeg plutselig - mot formodning - få en strikkedukke-raptus, vet jeg i hvert fall hvordan man lager hudfarget garn.
Ikke alt blir like vellykket - men interessant er det! Jeg har i hvert fall lært litt om kaldfarging, og gyver nok løs på nye fargeemner neste vår. Tradisjonell farging i gryte gikk atskillig bedre, heldigvis. Det må jeg blogge mer om en annen gang.
Ha en fin og fargerik førjulshelg!