Korpsmusikk og kalde fingre...

I min grønne ungdom spilte jeg i korps. Dette var i korpsmusikkens glansdager - med 17. mai som et årlig høydepunkt. I den lille bygda vår var det fem skolekorps, ett på hver barneskole - to store og tre litt mindre. Jeg spilte i ett av de store. Vi var rundt 90 musikanter i hovedkorpset, pluss aspirantkorps og mellomkorps og en drøss med drilljenter. I dag er det bare to korps igjen. Nasjonaldagen er en travel dag for dem - da fyker de rundt og spiller i alle bygdas 17. mai-tog.


Vi hadde fine, blå uniformer med hvite epåletter og krumelurer på, hvite skjørt/bukser og blå båtluer. Vi hadde hvite vesker til notene og jentene måtte ha hvite knestrømper. Vi hadde til og med like sko - blå cordfløyelsko fra Romika (hva man husker...!) Regnet det, hadde vi gjennomsiktige regnfrakker og trekk til båtluene. På bildet er Annepålandet 10 år og på vei til spilling. Og dette er det eneste bildet jeg fant fra tiden i korpset - vi drev ikke og tok bilder av alt mulig på 70-tallet, sånn som nå.

Det var heldigvis fint vær for det meste, men én 17. mai pøste regnet ned. Hornet ble kaldt og fullt av vann, notene ble våte, fingrene kalde, og det surklet i tøyskoene. Det var så kaldt, vått og langvarig at jeg husker det enda - over 40 år senere.


Det var da man skulle hatt fingervanter, vettu, sånne som disse. Noen burde ha strikket det til oss - men i blått, såklart. Men fingervanter fantes ikke i min barndom - jeg så i hvert fall ikke en eneste en før jeg var over 20 år. Til gjengjeld har jeg hatt veldig mange i mitt voksne liv.

Disse er strikket med Askeladden-oppskriften som utgangspunkt. I motsetning til votter, bør vanter sitte pølsetrangt på hånden - da merker du nesten ikke at de er der. Så jeg har strikket stramt, på pinner 3, med diverse garn. Jeg har gått mer og mer over til å velge garn etter farge, og blander gjerne ulike typer. Det går så fint så.

Her er det tofarget vrangbord i gråmelert og gul Sterk fra Du Store Alpakka (merino, alpakka og polyamid). Selve hånden er i rustrød Sterk. Vidunderlig knall rødorange Mirasol, (også fra DSA) på striper og lillefinger (alpakka). Og det grønne er Hifas Norsk Pelsull.

Det er lenge siden jeg sluttet i korpset og la musikerkarrieren på hylla. Men vanter har jeg!
Ha en fin dag!


Takk til Ann som fotograferte og Gro som stilte som modell. Kofta på bildet er "Next year in Lerwick", som du kan se nærmere på her.