For et par år siden, rett før Den Store Koftebølgen skylte over landet, strikket jeg en Hurdalsgenser til Dattera. Hun ville ha en skigenser. På den tiden strikket alle Mariusgensere, men det ville hun ikke ha.
![]()
Dette var før Koftegruppa på Facebook var i sving, så vi fant oppskriften under "Gratis oppskrifter" hos Sandnesgarn. Valget sto mellom Haukeli og Hurdal - og da ble det altså Hurdal. Vi hadde aldri sett noen av dem før, men de siste par årene har jo Haukeli svingt seg opp og blitt skikkelig populær i strikkeland, og Sandnes har gitt ut oppskriften på nytt. Hurdal, derimot, har levd en nokså anonym tilværelse. Jeg har sett på FB-gruppa at det er flere som strikket den for ca 50 år siden, altså på 1960-tallet.
![]()
Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg likte dette mønstret utrolig godt. Kanskje fordi jeg er glad i geometriske mønstre. Det er velkomponert, det har noe harmonisk over seg. Det var morsomt å strikke - bare-én-omgang-til, ingen lange trådspenn, bare to farger om gangen. Jeg bestemte meg raskt for at jeg ville ha en Hurdal selv også - helst en kofte. Det har bare ikke blitt tid enda.
![]()
Men så - så fant jeg denne genseren i en bruktbutikk. Snakk om flaks! Den er nok gammel og god, men lite brukt, ikke slitt og god som ny. Og den passer akkurat. Litt kort og brei, med høy hals - perfekt til sorte jeans. Så nå har jeg min egen Hurdal, jeg også.
![]()
Men aller helst vil jeg ha en kofte. Så så snart døgnet får 28 timer, skal jeg strikke meg en.
Men først skal jeg på Koftefest i Trondheim.
Ha en fin dag!
Dette var før Koftegruppa på Facebook var i sving, så vi fant oppskriften under "Gratis oppskrifter" hos Sandnesgarn. Valget sto mellom Haukeli og Hurdal - og da ble det altså Hurdal. Vi hadde aldri sett noen av dem før, men de siste par årene har jo Haukeli svingt seg opp og blitt skikkelig populær i strikkeland, og Sandnes har gitt ut oppskriften på nytt. Hurdal, derimot, har levd en nokså anonym tilværelse. Jeg har sett på FB-gruppa at det er flere som strikket den for ca 50 år siden, altså på 1960-tallet.
Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg likte dette mønstret utrolig godt. Kanskje fordi jeg er glad i geometriske mønstre. Det er velkomponert, det har noe harmonisk over seg. Det var morsomt å strikke - bare-én-omgang-til, ingen lange trådspenn, bare to farger om gangen. Jeg bestemte meg raskt for at jeg ville ha en Hurdal selv også - helst en kofte. Det har bare ikke blitt tid enda.
Men så - så fant jeg denne genseren i en bruktbutikk. Snakk om flaks! Den er nok gammel og god, men lite brukt, ikke slitt og god som ny. Og den passer akkurat. Litt kort og brei, med høy hals - perfekt til sorte jeans. Så nå har jeg min egen Hurdal, jeg også.
Men aller helst vil jeg ha en kofte. Så så snart døgnet får 28 timer, skal jeg strikke meg en.
Men først skal jeg på Koftefest i Trondheim.
Ha en fin dag!