Den som aldrig
lever nu,
lever aldrig.
Hvad gør du?
(Piet Hein)
Her om dagen så jeg en mann som satt på trappa og koste seg i høstsola sammen med hunden sin. Det så så trivelig ut, og jeg tenkte at hva skal vi vel med all verdens materielle goder, om vi ikke har roen til å sitte på en trapp og kjenne sola varme?
Senere samme dag møtte jeg en mann som hadde hentet sønnen sin på skolen. De ruslet opp bakken mens de småpratet, kikket på sola og løste verdensproblemer, mannen med skolesekken på ryggen, guttungen så trygg og fornøyd. Det så så koselig ut, og jeg tenkte at hva skal vi vel med barn, om vi ikke kan gå tidlig fra jobb en gang i blant og rusle langsomt sammen hjem fra skolen, mens høstsola varmer?
Jeg tok ikke noe bilde av dem - for man skal ikke forstyrre privatlivets fred. Istedet ble det arkivbilder i dag - av Dattera som satt på trappa og koste seg i vårsola med hunden sin, i påsken i fjor.
Det andre bildet er et trykk vi har på veggen her hjemme. Det er så fint, syns jeg, og jeg kjøpte det fordi det ser så koselig ut med mannen som sitter der og ser på solnedgangen sammen med hunden sin. Det er så fine farger - og kanskje jeg strikker en genser i de fargene en vakker dag? (Jeg kan desverre ikke huske i farten hva han heter, han som har lagd det, og jeg greier ikke å tyde kråketærne nede i hjørnet).
Det var bare det jeg ville si i dag. Ta vare på øyeblikkene mens de er der - og ha en god søndag!