Nok en het og summende dag i hagen. Selv springvannet ble litt slapt i varmen. Det ser lovende ut fremover også - ikke ofte vi ser en sånn enstemmig samling med soler:
I forrige uke var vi på ferie i Finland. Jeg ble nesten forferdet over hvor lite jeg faktisk visste om vår nest nærmeste nabo i øst. Med Sverige og Danmark har vi felles historie, men Finland er liksom så langt borte. Men vi har faktisk over 73 mil felles grense der oppe i det høye nord. (mer om riksgrensa her - greit å holde hjernen i trim og lære noe nytt i sommervarmen!).
Finland forbindes først og fremst med god design. Alle kaféer og restauranter hadde kaffekopper fra Iittala, Marimekko eller Arabia. Ja, selv på hotellbadet vårt var det finske designglass - disse, av Aino Aalto.
Så hva bragte man med seg hjem fra denne overflod av lekkert design? På forhånd hadde jeg bestemt at jeg ikke skulle kjøpe noe - jeg har allerede mer enn nok ting, men det holdt jo ikke.
I år fyller Marimekkos Unikko-design 50 år. Så da ble det noen Unikko kaffekopper. De er herved testet og godkjent - perfekte til frokostkaffe i sommersol! Jeg har alltid likt dette mønsteret. Vi lærte forresten at det ikke heter MariMEKKo, slik de fleste uttaler det her, men MArimekko, med trykk på første stavelse.
Unikko er finsk for valmue. Det finnes snart ikke den ting som ikke kan fås med valmuemønsteret på. Det begynte med tekstiler. I 1964 kunngjorde Marimekkos grunnlegger, Armi Ratia, at Marimekko aldri ville trykke et blomstermønster. Blomster skulle bare blomstre i naturen, mente hun. Designer Maija Isola nektet å lystre sjefens ordre, og i protest skapte hun en hel kolleksjon av blomstermønstre - en av dem var Unikko. Heldigvis tente sjefen på idéen - og resten er historie.
Ha en riktig fin mandag!
.jpg)
.jpg)
