Da Dattera var hjemme i juleferien, likte hun Miranda-genseren min så godt at hun ville ha en, hun også. Ja, så strikket jeg jo en til, da.
![]()
Jeg er veldig glad i Miranda-genseren min, og har brukt den masse. Den er varm og god og komfortabel, perfekt til en frossenpinn som meg. Men det er TO ting jeg ikke er helt fornøyd med, så det endret jeg på nå.
Garnet. Jeg strikket genseren min i Peruvian Highland Wool. Jeg har brukt garnet før, i luer, og har god erfaring med det. Stødig og godt, godt å strikke med, gode farger. Men genseren min nupper som bare det. Og jeg som aldri pleier å ha problemer med nupping en gang!? Det var en stor skuffelse. Jeg hadde planlagt en genser til i samme garnet, men det blir nok ikke noe av nå. Forhåpentligvis blir det bedre etter noen runder i vaskemaskinen og en overhaling med nuppefjerneren. For jeg er en sånn som liker å ha klærne mine i hundre år. Når jeg først har strikket noe, vil jeg at det skal vare - lenge.
![]()
Så på Datteras genser byttet jeg ut garnet med Mitu fra Rauma. Det er et godt garn - 50/50 ull og alpakka, godt å strikke med og mykt og lunt. Garnet hadde jeg på lager, kjøpt på salg, og Dattera mente hun gjorde meg en stor tjeneste ved å bidra til å redusere garnlageret med 500 gram. Og det er jo sant, sann. Jeg strikket genseren på pinner 4,5. Litt grove pinner til dette garnet, men på en genser funket det utmerket.
Fargen er nøyaktig lik genseren min, men forøvrig ble Datteras genser tynnere og lettere enn min. Og mye finere.
![]()
Halsen. Jeg strikket halsen på genseren min etter oppskriften - og der er det en liten splitt midt foran. Men hva skal man med en splitt i halsen?? Splitten min ble dessuten litt skjev, så den er jo ikke spesielt dekorativ, akkurat. Dessuten syns jeg halsåpningen er litt for vid. Jeg liker ikke utringede ullgensere.
Så i stedet forlenget jeg vrangborden en god del - det ble mye bedre, syns jeg.
![]()
Ellers er genserne like. Originalen har hette og lomme, men det droppet jeg. Hva skal man med lomme og hette på en ullgenser?? Smak og behag, selvfølgelig, men jeg syns det passer bedre på en sweatshirt. I tillegg beholdt jeg mønsterstripen foran smal hele veien ned. Både Dattera og jeg har Damefasong, og da ble det finest sånn, var vi enige om. Dessuten strikket jeg genserne mye lengre enn originalen. Kort genser er nettere, men lang genser er utvilsomt varmere over rompa. Og det er jo et ikke ubetydelig poeng i et kaldt land som Norge :-)
Jeg strikker som regel bare én av hver - med unntak av sokker og votter og enkelte luer. Det er første gang i verdenshistorien at jeg strikker to like gensere. Jeg ble jo mye mer fornøyd med nummer to, så kanskje jeg skal fortsette med det?
Ha en god dag!
Jeg er veldig glad i Miranda-genseren min, og har brukt den masse. Den er varm og god og komfortabel, perfekt til en frossenpinn som meg. Men det er TO ting jeg ikke er helt fornøyd med, så det endret jeg på nå.
Garnet. Jeg strikket genseren min i Peruvian Highland Wool. Jeg har brukt garnet før, i luer, og har god erfaring med det. Stødig og godt, godt å strikke med, gode farger. Men genseren min nupper som bare det. Og jeg som aldri pleier å ha problemer med nupping en gang!? Det var en stor skuffelse. Jeg hadde planlagt en genser til i samme garnet, men det blir nok ikke noe av nå. Forhåpentligvis blir det bedre etter noen runder i vaskemaskinen og en overhaling med nuppefjerneren. For jeg er en sånn som liker å ha klærne mine i hundre år. Når jeg først har strikket noe, vil jeg at det skal vare - lenge.
Genseren er sendt, mottatt og fotografert. Dette bildet er fra Trondheim, i parken ved Lademoen kirke.
Det ser ut som det er vår, men det er i februar. Takk til Mathilde som tok bildet!
Fargen er nøyaktig lik genseren min, men forøvrig ble Datteras genser tynnere og lettere enn min. Og mye finere.
Halsen. Jeg strikket halsen på genseren min etter oppskriften - og der er det en liten splitt midt foran. Men hva skal man med en splitt i halsen?? Splitten min ble dessuten litt skjev, så den er jo ikke spesielt dekorativ, akkurat. Dessuten syns jeg halsåpningen er litt for vid. Jeg liker ikke utringede ullgensere.
Så i stedet forlenget jeg vrangborden en god del - det ble mye bedre, syns jeg.
Jeg strikker som regel bare én av hver - med unntak av sokker og votter og enkelte luer. Det er første gang i verdenshistorien at jeg strikker to like gensere. Jeg ble jo mye mer fornøyd med nummer to, så kanskje jeg skal fortsette med det?
Ha en god dag!