Det kjedeligste jeg strikket i 2013 var et laaangt, glattstrikket skjerf i trått pusegarn. Ikke rettstrikket, men glattstrikket - med rett den ene veien og vrangt den andre. Veeeldig langt.
Det varmeste, deiligste, mykeste og mest fnugglette jeg strikket i 2013 var et stort, glattstrikket skjerf i børstet alpakka, varmt og godt, og så brett at det nesten kunne brukes som sjal.
Det verste og det beste var samme skjerf:
![]()
Og vi ble veldig fornøyde, både Dattera og jeg!
Dattera er like skjerf-gal som meg, om ikke verre. Vi bryr oss ikke så mye om sjal - det er skjerf som gjelder. Jeg har strikket mange skjerf til henne opp igjennom. Noen har blitt gamle og nuppete, noen har blitt lånt bort og aldri levert tilbake, ett forsvant da Dattera ble ranet for lenge siden, et annet har fått dratt ut noen tråder. Så jeg tenkte jeg fikk strikke et nytt til henne til jul.
Merete med bloggen Nøstesjel har designet et helt knippe med fine plagg til magasinet Kamille Ideer som kom ut i høst. Fine og kule moteplagg som er enkle å strikke. Der fant jeg dette skjerfet - et digert monster i glattstrikk, 60 cm brett og et par meter langt. Originalen er strikket i Iris fra Rauma, men jeg fant ingen farge som jeg trodde Dattera ville like, så jeg valgte Faerytale fra Du Store Alpakka i stedet, i en nydelig, lys blågrå farge - nr 740 gråblå heter den. Jeg har veldig god erfaring med Faerytale, det er riktignok litt trått å strikke med, men det holder seg godt og er så utrolig mykt og varmt. Jeg brukte fem nøster garn (250 gram) og pinner nr 5, forøvrig fulgte jeg oppskriften, la opp 94 masker og strikket til garnet tok slutt.
![]()
Jeg ble ikke ferdig til jul, men første juledag felte jeg av - da fikk skjerfet være med på kino og se "Hundreåringen som hoppet ut av vinduet og forsvant" med trådendene flagrende, andre juledag festet jeg trådene. Og det er virkelig verdens deiligste skjerf - sååå mykt og lett, nevnte jeg det? - jeg tror faktisk jeg blir nødt til å strikke et til meg selv også.
Men kjedelig, ja. Ojojoj, så langtekkelig det var å strikke.
(Jeg brukte visst et par måneder på det, ser jeg - det har vært med på bloggen før, både her og her).
![]()
Når jeg først var i sving, strikket jeg en lue til. Den sto også i Kamille Ideer, men jeg la ut noen masker så lua ble større og litt mer baggy. Det gikk med 65 gram Puno fra Rauma, altså sånn omtrent 1 1/5 nøste, pinner nr 5 her også. Fargen er omtrent identisk med skjerfet og heter 11047.
![]()
Jeg er veldig opptatt av at klærne ikke må være bak-fram. Det kan jo være litt vanskelig å se i farten når det gjelder luer, derfor ga jeg Dattera et lite hint:
![]()
Dermed blir det jo enda mer nøye at lua ikke kommer bak-fram... ;-)
Og sånn var det med den saken. Bildene ble uskarpe og fargene litt feil i mørkeste midtvintermørket, men det får jeg ikke gjort noe med. Dattera har tatt med seg stasen og dratt tilbake til Trondheim, så da hjelper det ikke at det går mot lysere tider.
![]()
Det varmeste, deiligste, mykeste og mest fnugglette jeg strikket i 2013 var et stort, glattstrikket skjerf i børstet alpakka, varmt og godt, og så brett at det nesten kunne brukes som sjal.
Det verste og det beste var samme skjerf:
Og vi ble veldig fornøyde, både Dattera og jeg!
Dattera er like skjerf-gal som meg, om ikke verre. Vi bryr oss ikke så mye om sjal - det er skjerf som gjelder. Jeg har strikket mange skjerf til henne opp igjennom. Noen har blitt gamle og nuppete, noen har blitt lånt bort og aldri levert tilbake, ett forsvant da Dattera ble ranet for lenge siden, et annet har fått dratt ut noen tråder. Så jeg tenkte jeg fikk strikke et nytt til henne til jul.
Merete med bloggen Nøstesjel har designet et helt knippe med fine plagg til magasinet Kamille Ideer som kom ut i høst. Fine og kule moteplagg som er enkle å strikke. Der fant jeg dette skjerfet - et digert monster i glattstrikk, 60 cm brett og et par meter langt. Originalen er strikket i Iris fra Rauma, men jeg fant ingen farge som jeg trodde Dattera ville like, så jeg valgte Faerytale fra Du Store Alpakka i stedet, i en nydelig, lys blågrå farge - nr 740 gråblå heter den. Jeg har veldig god erfaring med Faerytale, det er riktignok litt trått å strikke med, men det holder seg godt og er så utrolig mykt og varmt. Jeg brukte fem nøster garn (250 gram) og pinner nr 5, forøvrig fulgte jeg oppskriften, la opp 94 masker og strikket til garnet tok slutt.
Jeg ble ikke ferdig til jul, men første juledag felte jeg av - da fikk skjerfet være med på kino og se "Hundreåringen som hoppet ut av vinduet og forsvant" med trådendene flagrende, andre juledag festet jeg trådene. Og det er virkelig verdens deiligste skjerf - sååå mykt og lett, nevnte jeg det? - jeg tror faktisk jeg blir nødt til å strikke et til meg selv også.
Men kjedelig, ja. Ojojoj, så langtekkelig det var å strikke.
(Jeg brukte visst et par måneder på det, ser jeg - det har vært med på bloggen før, både her og her).
Når jeg først var i sving, strikket jeg en lue til. Den sto også i Kamille Ideer, men jeg la ut noen masker så lua ble større og litt mer baggy. Det gikk med 65 gram Puno fra Rauma, altså sånn omtrent 1 1/5 nøste, pinner nr 5 her også. Fargen er omtrent identisk med skjerfet og heter 11047.
Jeg er veldig opptatt av at klærne ikke må være bak-fram. Det kan jo være litt vanskelig å se i farten når det gjelder luer, derfor ga jeg Dattera et lite hint:
Dermed blir det jo enda mer nøye at lua ikke kommer bak-fram... ;-)
Og sånn var det med den saken. Bildene ble uskarpe og fargene litt feil i mørkeste midtvintermørket, men det får jeg ikke gjort noe med. Dattera har tatt med seg stasen og dratt tilbake til Trondheim, så da hjelper det ikke at det går mot lysere tider.
Tinka var også fornøyd -
Håper du får en finfin dag!
.jpg)
.jpg)
