Jeg måtte humre litt for meg selv da jeg leste kommentarene deres til dette innlegget. Da jeg strikket de gule vottene, hadde jeg mange små nøster med garn i finfine gule og orange farger. Dessuten fikk jeg testet en oppskrift jeg hadde tenkt på lenge. Men da vottene var ferdige, syns jeg de ble heller stygge. Jaja, sånn kan det gå, i gavekassa med dem. Gemalen har en skokk små nieser og nevøer, kanskje de kan passe til en av dem.
Men det er tydelig at gult er kult - for det var bare fryd i kommentarfeltet. Nå regner jeg jo med at de som var enige med meg og syns at vottene var stygge, ikke skrev noen kommentar. For strikkedamer er så snille, like snille som Trampe i Bambi-filmen - for "hvis du ikke kan si noe pent, skal du ikke si noen ting", sier Trampe.
Men jeg anser i hvert fall vottene for godkjent, og det er hyggelig. "Litt Tigergutt", som det sto i en av kommentarene :-)
![]()
Nå har jeg strikket votter til min egen tigergutt. De gule var str 3-5 år, mens Sønnen er en voksen mann med solide never. Han ønsker seg ingen ting - han har jo votter! Gode, myke votter som jeg strikket til ham i 2008 (!) - og blogget om her. I disse dager, hvor debatten går friskt om barn og høyt forbruk, gir jeg meg selv en diskret klaps på skulderen for vellykket oppdragelse. Sønnen er i hvert fall ikke materialistisk! Vottene passer fortsatt og er i daglig bruk - still going strong, på sjette vinteren.
Joda, de er nesten like fine. Jeg stoppet igjen et hull i 2009, og det har holdt seg fint. De har tovet litt, men det er jo bare godt. Og Sønnen er fornøyd med vottene sine - han skjønner ikke hva man skal med flere, det holder jo med ett par, man har jo bare to hender!
![]()
Likevel har jeg strikket et par nye votter til ham. Same - but different. Litt tykkere denne gang, men ellers like. Jeg er jo MAMMA, og mammaer gjør sånt. Kanskje det går som i denne stripa?
Det er full fres på bloggen om dagen - masse besøk og full fart. Det er merkelig, for jeg strikker jo bare det samme om og om igjen - votter og sokker og restegarn, votter og sokker og restegarn - hverken spennende eller fancy. Hvor mange par har jeg strikket av disse vottene nå?? Jaja, jeg er en helt vanlig hverdagsstrikker, det er sikkert og visst.
![]()
Vottene er strikket i et utrolig godt garn - Pickles Organic Alpaca/Wool, med 75% ull og 25% alpakka. Et godt og stødig garn, lett å strikke med og mykt og behagelig resultat. MEN - dessverre har det gått ut forlengst. Så dette er siste rest fra lagerets dyp - ja, jeg brukte faktisk en slant Hexa på vrangborden fordi jeg var usikker på om det ble nok. Heldigvis gikk det bra. Resteprosjekter kan jo være litt nervepirrende sånn. Strikket på pinner nr 4. Og dermed måtte jeg jo gå ned en størrelse i oppskriften for at de skulle passe. Nøyaktig 100 gram garn gikk med. Garnet er ikke så ulikt Nepal, forresten. Votter kan gjerne strikkes med tynnere pinner enn det som står på etiketten, så blir de tette og faste.
Så får vi håpe de varer lenge.
![]()
Det har jo nettopp vært sjakk-VM, så derfor blir dagens julekurv en sjakkbrett-hjerte. Gemalen syns ikke sort var noen lystig julefarge, og det må jeg jo si meg enig i - men skal det være sjakkbrett, så skal det være sjakkbrett.
Ha en riktig fin mandag!
Men det er tydelig at gult er kult - for det var bare fryd i kommentarfeltet. Nå regner jeg jo med at de som var enige med meg og syns at vottene var stygge, ikke skrev noen kommentar. For strikkedamer er så snille, like snille som Trampe i Bambi-filmen - for "hvis du ikke kan si noe pent, skal du ikke si noen ting", sier Trampe.
Men jeg anser i hvert fall vottene for godkjent, og det er hyggelig. "Litt Tigergutt", som det sto i en av kommentarene :-)
Nå har jeg strikket votter til min egen tigergutt. De gule var str 3-5 år, mens Sønnen er en voksen mann med solide never. Han ønsker seg ingen ting - han har jo votter! Gode, myke votter som jeg strikket til ham i 2008 (!) - og blogget om her. I disse dager, hvor debatten går friskt om barn og høyt forbruk, gir jeg meg selv en diskret klaps på skulderen for vellykket oppdragelse. Sønnen er i hvert fall ikke materialistisk! Vottene passer fortsatt og er i daglig bruk - still going strong, på sjette vinteren.
Joda, de er nesten like fine. Jeg stoppet igjen et hull i 2009, og det har holdt seg fint. De har tovet litt, men det er jo bare godt. Og Sønnen er fornøyd med vottene sine - han skjønner ikke hva man skal med flere, det holder jo med ett par, man har jo bare to hender!
Likevel har jeg strikket et par nye votter til ham. Same - but different. Litt tykkere denne gang, men ellers like. Jeg er jo MAMMA, og mammaer gjør sånt. Kanskje det går som i denne stripa?
Det er full fres på bloggen om dagen - masse besøk og full fart. Det er merkelig, for jeg strikker jo bare det samme om og om igjen - votter og sokker og restegarn, votter og sokker og restegarn - hverken spennende eller fancy. Hvor mange par har jeg strikket av disse vottene nå?? Jaja, jeg er en helt vanlig hverdagsstrikker, det er sikkert og visst.
Vottene er strikket i et utrolig godt garn - Pickles Organic Alpaca/Wool, med 75% ull og 25% alpakka. Et godt og stødig garn, lett å strikke med og mykt og behagelig resultat. MEN - dessverre har det gått ut forlengst. Så dette er siste rest fra lagerets dyp - ja, jeg brukte faktisk en slant Hexa på vrangborden fordi jeg var usikker på om det ble nok. Heldigvis gikk det bra. Resteprosjekter kan jo være litt nervepirrende sånn. Strikket på pinner nr 4. Og dermed måtte jeg jo gå ned en størrelse i oppskriften for at de skulle passe. Nøyaktig 100 gram garn gikk med. Garnet er ikke så ulikt Nepal, forresten. Votter kan gjerne strikkes med tynnere pinner enn det som står på etiketten, så blir de tette og faste.
Så får vi håpe de varer lenge.
Det har jo nettopp vært sjakk-VM, så derfor blir dagens julekurv en sjakkbrett-hjerte. Gemalen syns ikke sort var noen lystig julefarge, og det må jeg jo si meg enig i - men skal det være sjakkbrett, så skal det være sjakkbrett.
Ha en riktig fin mandag!