Jeg liker grønt! Flaks da, at jeg vant et nøste vakkert mørkegrønn alpakka på Projos siste strikkekafé. Ukjent garn for meg, Projos eget merke, 100 grams nøste, veldig tynt - nesten 400 meter. Det er vel meningen man skal strikke sjal av så tynn alpakka, kanskje, men jeg hadde ikke lyst til å strikke sjal.
Så hva gjør man da med et enslig nøste?
Jo, man graver frem et annet enslig nøste fra arkivene, grønn Iris fra Rauma, som jeg kjøpte en gang for lenge siden for å strikke prøvelapp. Men til hva?? Det har jeg glemt forlengst, så nå ble det samløp med to tråder grønt fra hvert sitt prestegjeld, og vips - så hadde jeg et par nye favorittvotter.
Nå måtte jeg riktignok kjøpe et nøste til av den grønne Irisen for å få nok til tomler, men jeg har da mindre garn igjen enn da jeg startet. Restegarn, altså, det tar aldri slutt. Jeg har forresten en plan for den grønne resten - snart. Men da må jeg kjøpe til litt mer garn... Neverending story osv.
Iris er et vidunderlig deilig, mykt og bustete garn, med 74% alpakka, 22% ull og 4% nylon. Sammen ble de to trådene til en nydelig grønnfarge, som grantrær i den lyse årstid. Fint! Ordentlig lubne og gode votter, disse kan fort havne høyt opp på Annepålandets ti-på-topp-liste. Litt broderi på, kanskje?
Oppskrift: Min egen gode gamle.
Pinner: 3,5 mm
Garn: Projo Alpakka 3/11 og Iris fra Rauma
Når jeg strikker grønne votter, må jeg tenke på Alf Prøysens fortelling om nettopp Den grønne votten og alle dens eventyr. Og da blir jeg så nostalgisk at det nesten gjør litt vondt. Du kan høre begynnelsen på historien her.
Ha en riktig fin dag!