Quantcast
Channel: A's ALMANAKK
Viewing all articles
Browse latest Browse all 475

Skal det være en julegran...?

$
0
0
Da jeg var liten, leste vi Donald. Rett som det var, kom gode, gamle historier i reprise. "En Disney-klassiker, til glede for nye lesere" stod det så fint å lese. Jeg skjønte ikke helt hva det betydde, så jeg må ha vært ganske liten, men det var alltid fine historier.

Ebba (uten blogg?) minte meg nylig på et innlegg her på bloggen, fra julen for tre år siden. "Så här vid dessa tider klickar jag mig fram till ditt fina inlägg i december 2009, det där om granförsäljningen... Fin historia och gott skrivet" skrev Ebba. Jeg hadde nesten glemt det, men her kommer det i reprise - en Annepålandet-klassiker til glede for nye lesere  :-)

Det handler om den julen jeg var juletreselger. Jeg blir nostalgisk når jeg tenker på det - jeg kan enda huske duften av granbar og snø og kulde, kundene som kom innom, neglesprett og julestemning - selv om det er snart tretti år siden nå.


I min grønne ungdom hadde jeg mange snurrige småjobber ved siden av skoler og studier. Den beste var som juletreselger.

Og det skjedde i de dager før Plantasjen begynte å selge juletrær i stor målestokk for 50 kr stykket, kneblet og bundet i grønn netting, og dermed frarøvet juletremarkedet all sin landlige sjarm. Det var ikke mange juletreplantasjer heller i de dager. Juletrærne var stort sett småbusk som vokste blant store graner, tynning i plantefelt og diverse småtteri som vokste vilt under kraftlinjene som går gjennom de dype skoger og bringer strøm ut til alt folket. Kort sagt – smågran og småfuru fra Marka. Disse ble gjerne solgt fra små, provisoriske utsalg langs landeveien og ved nærbutikken de siste par ukene før jul. I motsetning til nå, kom juletreet sjelden i hus før lille julaften, og fikk stå til trettende- eller tjuendedagen.


Jeg kommer jo fra en gård på landet, til gård hører skog, og i skog vokser småtrær. Brødrene mine solgte juletrær i ungdommens vår – det var en fin ekstrajobb for gutta i juleferien. Et år ble jeg ansatt som juletreselger. Det var gjerne kaldt oppunder jul, akkurat som nå, og snø selvfølgelig. Det var alltid hvit jul i gamle dager. Dette året var det spesielt grisekaldt, husker jeg, og jeg sto polstret i mange lag ull, duffel, nesnalobber og to par skinnvotter utenpå hverandre og solgte juletrær ved den lokale bensinstasjonen. Det var kaldt, men trivelig arbeid. Brødrene Brothers dro til skogs og hogg nye trær etter hvert som jeg solgte. Det var blodferskt fra rot.



Folk kom innom og kjøpte juletre på vei hjem fra jobb den siste uka før jul. Juletreet måtte være ferskt og friskt, det var nøye, men bortsett fra det var kundene hyggelige og greie og stilte få krav. Det var mange faste kunder. Og alle var i godt humør – folk var ikke så stresset før i tiden, og juletrehandelen var liksom siste hånd på verket før julefreden kunne senke seg.


Siden trærne kom litt herfra og derfra og hadde vokst opp under ulike forhold, kunne de være ganske forskjellige. Det var noe for enhver smak og stue. Noen trær hadde vokst fort, og da var det langt mellom greinene, andre hadde vokst sakte, og da sto greinene tett. Noen trær var høye og slanke, andre små og tette – akkurat som oss mennesker omtrent. Noen hadde lange nåler, andre korte. Og alle som har gått i skogen og sett på trær, vet jo at de er frodigst på solsiden. 

Alt dette utnyttet vi til vår fordel i salget. En dame stusset over at treet hadde så lite nåler – de var korte og satt ikke spesielt tett, men var ellers jevne og pene. – Det er en fordel det, vettu, mente Lillebror, for da røsser det ikke så mye! Og dermed var det treet solgt. Noen trær hadde hatt en trang oppvekst og var typiske hjørne-trær – en stor fordel for folk med små stuer. Andre skulle ha treet inntil en vegg, og da var det helt i orden at det var litt flatt på nordsiden. Smale trær er en fordel for små familier – så går det fint å danne ring rundt treet. Var det få greiner nederst, var det plass til flere gaver. Var det i det hele tatt få greiner, passet det godt for folk som ikke hadde så mye julepynt eller ville ha det mest mulig naturlig. Da fikk de gjerne med noen ekstra kvister granbar på kjøpet, som de kunne ha på trappa. Kort sagt, alle trær hadde sine fordeler og ulemper - vi solgte på fordelene. Det var mange faste kunder, og alle var blide. Ingen klagde på prisen, ingen prutet heller, men det hendte vi slo av litt for kjente. Det var trivelig arbeid.


Jeg fikk et nært og personlig forhold til juletrær etter dette. Jeg kan huske spesielle trær. Som det litt gulgrønne vi fikk et år. Jeg stusset litt over fargen da det kom i hus, men det var fint og friskt og duftet som graner skal. Vi pleier å vanne juletreet, men dette var ikke spesielt tørst. Ikke røss det heller. Etter jul ble det ekspedert ut i bakhagen. Der fikk det ligge i fred, og da vi ryddet opp i hagen neste vår, lå treet der like gulgrønt og fint og friskt som i julen – med alle nålene på. Jeg har aldri sett maken til tre. Var det siste rest av julens magi?



Det var ingen som tenkte på å ta bilder av et juletreutsalg tidlig på åtti-tallet, dessuten ville vi fått neglesprett, så kaldt var det, så dagens bilder er fra nutidens juletresalg her og der og rundt omkring. Det er liksom litt mer schwung over salgsstedene nutildags. Men trærne og julesnøen er av nøyaktig samme sort.


Og her skulle det ha kommet en matchende julesang - men jeg fant ingen fine innspillinger av Du grønne, glitrende tre. Er sangen gått ut på dato?? I stedet kommer en kjent og kjær julevise - den koseligste av dem alle. Ha en fin førjulsdag!




Viewing all articles
Browse latest Browse all 475